Denne etterisoleringen utføres hovedsaklig fra utsiden av bygget, og på "kald side" av ytterveggens dampsperre. Dersom man velger å isolere fra innsiden, anbefales det maksimum 50 mm isolert påforing på innsiden av dampsperren (varm side). Dette kalles "inntrukket dampsperre", og er en god løsning fordi den tillater penetrering av innvendig platekledning - uten å punktere dampsperren. Praktisk ved f.eks. trekking av skjult elektrisk anlegg i påforingen.

Ved skifte av utvendig trekledning kan man samtidig etterisolere eksisterende yttervegg og etablere ny vindtetting - før man til slutt monterer ny trekledning på ytterveggen. Ofte kan man fortsatt benytte den gamle mineralullen i eksisterende bindingsverk. 

I energiberegning av boligen legger man inn tallverdiene som representerer isolasjonens termiske egenskaper. Når man så fjerne den gamle isolasjonen og re-isolerer med ny, moderne mineralull, er man sikker på at isolasjonens termiske egenskaper stemmer overens produsentens deklareringer. Slik får man et riktig resultat av energiberegningen.

Dersom man etterisolerer alle bygningsdeler riktig iht dokumentert energiberegning, minimeres varmetapet betydelig fra yttervegg, gulv og tak. Tette-arbeidet i etterkant spiller også en stor rolle for reduksjon av luftlekkasje. Man må tette forsvarlig med både dampsperre på varm side og vindsperre på kald side, i overgang mellom yttervegg og dører og vinduer.